Oppdatert 16.05.01 kl. 12:18
"Lysets terrasser":
Musikk til hengende hager
|
Inspirasjon. For komponisten Lasse Thoresen var det
både ærefullt og et inspirert kjærlighetsarbeide å
skrive "Terraces of Light", musikken til de hengende hager på
Karmelfjellet i Haifa, baha'i-troens nest helligste sted, som innvies 22.
mai.
FOTO: BAHA'I VERDENSSENTER
|
"Terraces of Light" er komponisten Lasse Thoresens nyeste verk,
bestilt til og klart for uroppførelse 22. mai ved
åpningsseremonien for Terrassene på Karmelfjellet i Haifa.
Her ligger Babs gravmæle - baha'i-troens nest helligste sted.
Bakgrunnsartikkel av MONA LEVIN
Som forløper for Baha'u'llah, religionens grunnlegger, kan Bab
sammenlignes med Johannes Døperen. Han ble henrettet i 1850, mens
Baha'u'llah ble forvist fra hjemlandet Persia (Iran), og til slutt endte
i fengsel i Akko, den gang Palestina, i dag Israel. Baha'u'llah selv ble
gravlagt i Akko i 1892, i en stor og praktfull hage som representerer
det aller helligste. I sin levetid utpekte han Karmelfjellet, to mil
unna, til Babs gravmæle, og der ligger også
hovedadministrasjonen for baha'i-troen. Babylons "hengende hager" var
verdens syvende underverk. Terrassene, eller de hengende hagene som
så møysommelig er anlagt i Karmelfjellets brattheng, med
klassiske marmortrapper, ornamenter, bassenger og fontener, og planter,
blomster, busker og trær fra hele verden, utgjør et verdens
åttende underverk. Seksten meter lange påler er slått
inn i fjellveggen for å feste alt som nå dekker den. Friskt,
grønt gress er nærmest sydd på, og villniset og
oliventrærne som tidligere kledde fjellet, ble løftet ut og
satt tilbake. Et enormt forarbeide og adskillig forskning ligger bak
denne overgangen fra marmor til kultivert, blomstrende mangfold og
videre til spontan, naturlig ugressvekst. For å filtrere ut byens
bakgrunnsstøy renner det vann fra trinn til trinn i små
skåler. Lyden av vannet skaper en slags stillhet, eller en musikk
som ikke konkurrerer med annen lyd. Lasse Thoresen, som så ofte
benytter naturlyder, har helt avholdt seg fra det i denne sammenheng.
Satellittoverføres. Konserten til Lasse Thoresen
overføres via satellitt til hele verden.
Instrument for tilbedelse Nitten er et viktig tall i baha'i,
og nitten terrasser klatrer oppover fjellsiden. De danner konsentriske
sirkler, med Babs gravmæle under den skjønne gullkuppelen i
midten, på hovedplatået. Man kan gå trappen nedenfra
og opp, eller ovenfra og ned, men linjen som sådan er
oppadstigende; anlegget tjener som et instrument for tilbedelse. Selv om
stigningen er bratt, er anlegget bygget slik at gravmælet aldri
tapes av syne. Delegatene ved seremonien 22. mai, nitten fra hvert land,
kommer til å stige opp som en meditativ tilnærmelse; det er
en del av innvielsesseremonien. Etter den innledende
rådslagning om bestillingen fikk komponisten i en måned bo i
en leilighet på Karmelfjellet, med generalnøkkel til
hagene. Her vandret og satt han, fanget opp tankene som drev forbi, gikk
til bønn og meditasjon i gravmælet - en enestående
anledning for en baha'i. I løpet av denne måneden skisserte
han hele det 36 minutter lange verket som representerer hovedinnslaget
ved seremonien i mai. Thoresen har lagt seg på en veletablert
oratoriestil og benyttet tradisjonelle virkemidler, med sammenheng i
motivutviklingen og harmonikk som et sentralt punkt. Sentrisitet
utgjør ett hovedtema i hans valgte tekstgrunnlag, "Karmels
Tavle", åpenbart på Karmel av Baha'u'llah da han
besøkte fjellet i 1890. Tavlen er charteret for grunnleggelsen av
Baha'i Verdenssenteret på Karmelfjellet. Den er velegnet til
oratoriefremstilling; den er utformet som en allegori hvor fjellet taler
lik en kvinne som lengter etter gjenforening med sin Herre - en
dialektikk mellom himmel og jord. Musikken har en lys og gledesfylt
stemning, men har også dramatisk tilsnitt og noen meditative
perioder. Et gjennomgangstema i tekst og musikk er en påkallelse
av det himmelske element, det leder til en rystelse som avslører
noe nytt, uhørt, usett, et skjult potensial -
kunngjøringen av baha'i-religionens komme. - Dette er ikke en
anledning hvor jeg skal vise mine siste påfunn, men heller skaper
finere bruksmusikk. Det betyr ikke at det er et engangsverk, men kanskje
enklere å lytte til enn andre av mine verker, sier Thoresen, som
tenkte seg nøye om før han begynte på bestillingen
til et så konkret formål og med så bredt publikum. Av
de omkring 5000 delegatene fra 180 land som er til stede ved innvielsen,
har 3000 antagelig aldri før hørt et symfoniorkester live.
En rekke innslag fra ikke-vestlige kulturer, som kor fra Samoa og
Zambia, står også på programmet de neste dagene, men
Thoresen er i denne sammenheng representant for det beste av hva
europeisk kultur har frembragt av feirende og monumental
ytring.
Overtoner i himmelstigen For å lage en
musikalsk motsvarighet til sentrisiteten i tavlen har Thoresen
forsøkt å lage et tonalt univers med paralleller til
dur/moll-tonalitetens kretsing rundt et tonalt sentrum. Gjennom sitt
årelange arbeide med spektrale teknikker - overtoneteknikker -
kunne han skape en tonal grammatikk basert på overtonetenkning og
ikke i tradisjonell dur/moll-tonalitet. - Jeg tror på
overtonerekken som musikkens fremtid. I vestlig musikk er vi
først blitt klar over overtonene gjennom datamaskinene, men
tibetansk munkesang, mongolsk overtonesang og sibirsk munnharpespill og,
for den saks skyld, seljefløyten har alltid hatt dem. På en
ganske finurlig måte kan man gjenfinne dem i hardingfelespill. I
noen slåtter, for eksempel de med dobbelt nedstemt bass, får
man én tonalitet i nedre del av fela og en annen i de
øvre. Det oppstår en overlagring av tonaliteter. De er
adskilte, men kan klatres til - opp- og nedadstigende. Samlet i en stor
imaginær akkord, har den likhetstrekk med et overtonespektrum.
Overtonalitetene er terrasserte, og som sådan en analogi med
terrassene opp til gravmælet. Slik blir de et symbol på
himmelstigen, oppstigningen, og en nøkkel til fornyelse av
tonaliteten. "Terraces of Light" er skrevet for symfoniorkester,
solistkvartett av tre sangsolister og en fiolinsolist, dertil to
fiolinsolister på terrassene sammen med stort blandet kor. Det
fremføres i en sammenhengende sats, men med fem tekstdeler,
hvorav den midterste leder opp til det sentrale klimaks med kor og
messingfanfarer, og den fjerde følger en gradvis lyssetting av
terrassene og Babs gravmæle. Hele konserten finner sted i
solnedgangen. Den begynner mens det ennå er lyst, men et
blått mørke favner terrassene og publikum allerede etter
sytten-atten minutter. Da tennes lyset på terrassene og det nye
underverk kommer til syne. I musikken besvares det ved at en
fiolinsolist sender en melodi mot gravmælet der det fanges og
videreføres av de øvrige fiolinsolistene. Etter en rolig
sangtrio settes punktum med en jublende avslutning -
kunngjøringen av baha'i-religionens komme.
©Copyright 2001, Aftenposten
|